Dieser Bericht hat vor allem in Norwegen einen bleibenden Eindruck hinterlassen. Aus der englischen wikipdia: In Norway, the story gained a lot of attention when first published in the Norwegian language. The translator chose an archaic and slightly garbled version of Nynorsk for the mountain-dwellers, and this was widely seen as an insult. In later editions, the language was altered (the most recent editions however restores the Nynorsk dialogue, as the translation has come to be regarded as a classic in its own right). Thus, through the Norwegian language struggle, the story got quite a lot of attention in Norwegian media. It was later proclaimed as the best Donald Duck comic of all time by the Norwegian readers. Und für unseren Mann in Tromsø: Norsk bokmål: Tegneserien ble utgitt i Norge i Donald Duck & Co nr. 13–17 1963, og ble mye omtalt på grunn av bruken av nynorsk i Vivi Aagaards oversettelse. Donald Duck & Co blir i Norge utgitt på bokmål, og innslaget av nynorsk vakte oppsikt. Nr. 16 (utgitt 17. april 1963) var det første bladet firkantfolket opptrådte i, og da bladet ble lagt ut på Deichmanske Bibliotek, kom det inn flere protester til biblioteket. Av enkelte nynorskfolk ble det tatt ille opp at nynorsk ble skildret som knapt forståelig, og i det i tillegg ble knyttet til et merkverdig folkeslag i avsidesliggende strøk. Lederen for bibliotekets barneavdeling, førstebibliotekar Rikka Deinboll, la nr. 16 og 17 til side, slik at saken kunne behandles av Det rådgivende utvalg for tegneserier i Norge (DRUFT). 24. april ble DRUFTs avgjørelse offentliggjort i norske aviser. Utvalget kom enstemmig frem til at «episodene ikke kan sies å være diskriminerende for noen norsk språkgruppe». Imidlertid bemerket utvalget at nynorsken var full av feil, «med en blanding av gamle og nye former». Eggemysteriet har kommet ut flere ganger senere i Norge. Andre utgave var i kjempeboken «Jeg Donald Duck» i 1974, og i denne versjonen snakket firkantfolket bokmål, som de hadde lært av en professor fra Andeby. I alle senere utgaver er det brukt nynorsk igjen, og den eneste forskjellen er at språkfeilene fra originalutgaven er rettet opp. I ettertid har Eggemysteriet blitt en tegneserieklassiker, og historien har flere ganger blitt kåret til den beste Donald-historien. Norsk nynorsk: Lost in the Andes, på norsk kalla Eggemysteriet er mellom dei best kjende Donald Duck-historiene. Han vart skriven og teikna av Carl Barks og utgjeven i USA som Lost in the Andes i april 1949. Teikneserien vart utgjeve i Noreg våren 1963, og vart mykje omtala grunna bruk av nynorsk i omsetjinga. Bladet Donald Duck & Co vert i Noreg utgjeve på bokmål, slik at innslaget av nynorsk vekte åtgaum. På eit vis gjekk Firkantfolket og eggemysteriet inn i den norske språkstriden. Av enkelte nynorskfolk vart det teke ille opp at nynorsk vart skildra som knapt skjønleg, og i tillegg knytt til eit merkverdig folk i avsidesliggjande strok, og det vart hevda at nynorsk på denne måten vart låtteleggjort. I ettertid har Eggemysteriet vorte ein teikneserieklassikar, som av lesarane vart kåra til den beste Donald-historia i norsk samanheng. I alle høve er det den mest omtala Donald-historia i Noreg. Don Rosa har laga to historier som er relaterte til denne, «The Son of the Sun» («Solens sønn») og «Return to Plain Awful» («Tilbake til Gufseplassen»). Ahoi!